Den tøffe 17-åringen Christy blir kastet ut fra fosterhjemmet og sendt for å bo hos halvbroren Shane, som bor i Irland med kone og barn. De har hatt minimal kontakt i oppveksten, og i utgangspunktet ser Shane på det som en midlertidig løsning, mens Christy forblir tilbaketrukket og tidvis rasende. Etterhvert åpner Christy seg forsiktig, og knytter kontakt med lokale ungdommer gjennom rap og hårklipp, men samtidig lurer uløste familietraumer under overflaten, og dukker opp igjen i spente konfrontasjoner. Christy er et barskt oppvekstdrama og et strålende eksempel på empatisk realisme. Den pirker på overflaten til Irlands fosterhjemssystem og viser styrken og potensialet som slektninger og fellesskap kan ha for utviklingen til unge mennesker.